De tre frelsesveiene

Gjerningenes vei (pliktens vei/karma-marga)

Dette er den frelsesveien flest hinduer praktiserer. Handlingene man utfører har i følge hinduene karmaeffekter, men dette er igjen påvirket av hvilken kaste man tilhører. Hver kaste har ulikt syn på hva som er rett eller galt å gjøre. Kastene har sin egen indre etikk. Grunnideen er at handlingene skal utføres uten at man er fylt av verken motvilje eller glede. Man skal ha et nøytralt syn på de handlingene man gjør. Dersom sterke følelser tar overhånd vil sjelen, atman, bli forsinket i sin frigjørelse og sammensmeltning med Brahman, verdenssjelen. Denne ideen stammer fra Bhagavadgitas fortelling om Krishnas veiledning av Ardsjuna. Krishna råder den tvilende Ardsjuna til å krige siden hans dharma/plikt er å gjøre soldathandlinger. Dette rådet gis selv om Ardsjuna risikerer å drepe egne slektninger i den andre hæren. Rådet er at dersom han klarer å krige uten å føle sterkt hat mot fienden eller ekstrem glede over en seier, vil hans karma bli bedre. Det sees ikke på som uetisk å ta liv for en med soldatdharma. Man kan ikke drepe atman, kun kroppen til sin fiende. Man bør være født inn i en av de to høyeste kastene for å nå frelsen via denne frelsesveien.

Kunnskapens vei (meditasjonens vei/jnana-marga)

Grunnideen her er at menneskets sjel, atman, egentlig stammer fra verdenssjelen, Brahman, og kan returnere dit. Dette kalles moksha. Hinduene har et utsagn som beskriver dette: "Tat twam asi". Det betyr "du er det". Det kreves at man både har dyp teoretisk kunnskap og praktiserer avansert meditasjon om man vil hjelpe atman med å nå moksha snarest mulig. Det er også vekt på at man skal få kontroll over alle handlinger på en måte som gjør at de opphører helt. Hinduene forestiller seg at dette fører til at atman vil fris fra kroppen. Yogaøvelser skal gi selvkontroll og få atman til å bli herre over kroppsfunksjonene. Når selvkontrollen er total kan man oppnå endelig moksha. Man bør være født inn i en av de to høyeste kastene for å nå frelsen via denne frelsesveien.

Kjærlighetens vei (gudeveien/bhakti-marga)

På denne frelsesveien tilbys frelsen som en gave. Det er radikalt forskjellig fra de ovennevnte frelsesveiene. Ideen om frelsen som en gave er sterkt forbundet til diktfortellingen om guden Krishna. I Bhagavadgita sier Krishna at alle, til og med de som er nederst i samfunnet, kan nå den høyeste frelse om de tilber Krishna. Man trenger ikke tilhøre de høyeste kastene for å nå frelsen.

For hinduene er det viktig at asken til den døde settes ut i elven. Elven, særlig Ganges, er guddommelig og hellig for hinduene.

Karmalæren

Religiøse hinduer har like sterk tillit til at karmaloven finnes som en vitenskapskvinne har tillit til at tyngdekraften eksisterer. Karmaloven beskrives som en absolutt sannhet og som effekten av handlinger som mennesker gjør. I hinduismen er det vanlig å tenke at de handlingene man utfører påvirker hvilken kaste (og nye kropp) ens atman gjenfødes i. Hvilke handlinger som gir dårlige eller gode effekter variere fra kaste til kaste. Det som er viktig er at man ikke gjør handlinger som bryter med ens egen dharma. Dharma betyr de sosiale plikter man har i livet. En soldat skal krige, en snekker skal snekre osv.