Kristendommens menneskesyn

Menneskets verdi er et sentralt tema i den kristne tro. Mennesket er skapt av Gud og er kalt til å forvalte jorda og alt som lever på den.

I fortellingen om skapelsen heter det at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Gud blåste sin pust inn i mennesket så det ble en levende skapning. Mennesket fikk i oppdrag å forvalte jorda og alle ressursene dens. Skapelsen understreker både menneskets verdi og ansvar. 


Menneskeverdet blir i kristendommen forstått ut fra at vi alle er skapt og ønsket av Gud. Vår verdi ligger ikke i hva vi eier eller hva vi får til, men i det at vi er til. Hvert menneske er elsket av Gud, vi er alle unike og har samme uendelige verdi. Hver enkelt av oss kan se på seg selv som et uttrykk for Guds gode skapervilje. Med et slikt perspektiv er det ingen grunn til å rangere menneskers verdi.

Allerede tidlig i kirkens historie ble de kristne hånet for sitt syn på mennesket. En romersk forfatter skrev sarkastisk at «hos de kristne, som hos jødene, anser man selv det nyfødte barnet for å være en velsignelse fra Gud.»


Mennesket har fått et forvalteransvar av Skaperen. Det er vårt ansvar å ta vare på skaperverket og fremme rettferdighet og fred mellom mennesker. Mennesket har evne til å gjøre det gode, men også evnen til å snu ryggen til sin Skaper og Guds gode vilje. Denne evnen til å gjøre det onde kaller Bibelen synd. 

Menneskene har ofte trang til å fremme egoistiske interesser på andres bekostning. I mange av Bibelens fortellinger kalles denne trangen for en fristelse til «å falle i synd». I Herrens bønn (Fadervår) som Jesus lærte disiplene, ber vi om ikke å «komme i fristelse». Jesus visste at også mennesker som gjerne vil velge det gode, kan fristes til å velge det onde. Bibelen oppfordrer mennesket til å stå imot de kreftene som truer det gode livet på jorda, og kjempe for kjærligheten og det gode.

Kilde: kirken.no