Kristendommens historie

Kristendommen har sin opprinnelse i Jesus fra Nasaret. Man kjenner ikke historiske kilder som bekrefter at Jesus ville stifte en ny religion. Han selv og hans første tilhengere var jøder. Kristendommen ble først sett som en retning innenfor jødedommen, men brøt etter hvert ut av den jødiske konteksten og ble en egen religion. Det første stedet der tilhengerne av Jesus ble kalt kristne, var i byen Antiokia, som ligger i dagens Tyrkia. Gjennom historien har kristendommen blitt preget av ulike kulturer og andre religioner. Den er derfor svært mangfoldig med hensyn til lære, organisasjon og religiøs praksis.

Kristne ble først forfulgt i Romerriket, men i 313 gjorde keiser Konstantin slutt på forfølgelsene og støttet i stedet kristendommen som foretrukket religion. I år 380 ble søndag helligdag og i år 392 gjorde keiser Theodosius kristendommen til statsreligion.

 

Kilde: snl.no

År 30:    Etter at Jesus ble borte for disiplene ble de første kristne menighetene dannet i Jerusalem.

År 32 eller 35: Saulus/Paulus opplevde en visjon om at han møtte Jesus og ble kristen like etterpå.

År 34: En jøde som ble kristen, Stefanus, blir steinet til døde for å ha fornærmet jødenes gud. Han regnes som den første kristne martyren.

År 44: Apostlene har et viktig møte i Jerusalem og bestemmer seg for å spre kristendommen til andre enn jøder.

År 50 (eller litt før): Det ble startet en kristen menighet i Roma.

År 50: Paulusbrevene skrives i løpet av 50-årene.

År 64: Keiser Nero beskylder de kristne for å ha startet en brann i Roma og begynner å jakte på kristne for å utrydde dem.

År 70: Romerne ødelegger Jerusalem.

År 70-100: De fire Evangeliene om Jesus blir skrevet.

År 115: Påskefesten til minne om Jesu død og oppstandelse blir innført i Roma.

År 180 (ca.): Kristne ledere bestemmer seg for hvilke tekster som godkjennes for å bli satt sammen til Det nye testamente.

År 250: Systematisk jakt på kristne blir satt i gang av Romernes keiser, Decius.

År 303: Intensivering av jakt på kristne videreføres av Romernes keiser, Diokletian.

År 313: Romernes keiser, Konstantin, innfører trosfrihet for de kristne.

År 325: Kristne ledere samles i Nikea og blir enige om læren om at Jesus er sann Gud.

År 381: Kristne ledere samles i Konstantinopel og blir enige om at kristendommens gud er treenig, at den har tre personer, Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

År 383: Kristendommen blir statsreligion i Romerriket under keiser Theodosius.

År 440: Pavens lederstilling i krikern blir etablert (Pve Leo I)

År 451: Kirkemøtet i Chalcedon: Kirken bestemmer seg for læren om at Jesus har to naturer, at han er både menneske og Gud i samme skikkelse.

År 525: Tidsregningen med år 0 og så videre etter Kristus innføres.

År 988: Kristendommen blir statsreligion i det russiske riket.

År 1030: Kong Olav Haraldsson blir drept i slaget på Stiklestad. Han blir senere gjort til helgen.

År 1054: Kristendommen deles i Østkirken og Vestkirken.

År 1095: Pave Urban II starter korstogene mot Jerusalem.

År 1152: Erkebiskopen får hovedsenter i Nidaros.

År 1215: Paven i Roma bestemmer at alle kristne skal skrifte til presten minst én gang i året.

År 1492: De kristne i Spania kaster ut alle jødene fra landet.

År 1517: Martin Luther protesterer mot avlatshandelen.

År 1536: Luthersk kristendom (protestantismen) innføres i Norge. Det kalles reformasjonen.

År 1555: Etter langvarig konflikt blir protestanter (lutheranere) og katolikker definert som likestilte i det tyske riket.

År 1620: De kristne «pilgrimsfedrene slår seg ned i Massacusetts i USA.

År 1626: Peterskirken i Roma innvies.

År 1842: Det blir lov for kristne i Norge å holde møter uten prester.

År 1845: Det blir lov å være med i alternative kristne grupper (dissentere) i Norge.

År 1852: Samene gjør opprør mot kristendommen og staten i Norge (Kautokeino-opprøret).

År 1869: Vatikankonsilet vedtar for katolikkene at paven er ufeilbarlig.

År 1942: Den norke kirkeledelsen forfatter et protestskriv mot nazismen kalt «Kirkens grunn».