Tekster (theravada)

I følge buddhismen ble det utviklet strenge krav til en tekst for at den skulle bli godkjent som Buddhas ord. Tekstene måtte stamme fra Buddha selv, en eldre munk, teksten måtte stemme med selve læren til Buddha og den måtte passe med reglene for munkene og nonnene.

 

Tipitaka

Buddhismen har en enorm mengde tekster. Det er vanlig å dele tekstene inn i tre typer. Den ene er reglene for klostrene som kalles Vinaya. Tekstene som skal inneholde alle talene og samtaler med Buddha kalles for Sutta. Selve Buddhas lære er samlet i en tekstgruppe som kalles Abhidamma. Disse tre tekstgruppene kalles for tre kurver, Tipitaka, av buddhistene. Skriftsamlingen til buddhismen tok form ca. 100 år f.Kr. Før dette ble alt memorert og videreført muntlig. Mange endringer av originalbudskapet kan i teorien ha skjedd før nedskrivningen begynte. Buddha selv og de første disiplene hans skrev ikke tekster selv. Det tok mange hundre år å oversette Tipitaka til andre språk.

 

Vinayapitaka

Den første delen inneholder det juridiske systemet for munker og nonner. Det står om 227-258 regler for munker og 311-366 regler for nonner i denne delen. Det handler også om hvilke straffer man får for brudd på reglene. Den andre delen handler om regler for hvordan klostrene skal organiseres. En tredje del av Vinayapitaka inneholder punkter som supplerer de to første delene. Begrunnelser for hvorfor Buddha innførte alle reglene gis også i Vinayapitaka.

 

Suttapitaka

Som hovedkilde til Buddhas lære inneholder denne teksten en samling av taler fra Buddha samt andre fortellinger om Buddhas liv. Her er det snakk om et enormt antall tekster fra lengre til svært korte. Totalt dreier det seg om 17496 tekster!

 

Abhidammapitaka

Det finnes flere versjoner av denne teksten. Theravadaretningen har syv utgaver. Andre grupper har andre versjoner og antall. Teksten er en kommentar til Suttapitaka og en systematisering av Buddhas lære. Den forklarer viktige begreper.

 

Dhammapada

Denne teksten inneholder vers om etikk. Denne viktige hellige teksten for buddhister slår fast at man er sin egen frelser. Både det onde og det gode bor i oss mennesker. Bare hvis vi velger det gode blir vi kvitt det urene og onde.

Tekster (mahayana)

Ulike mahayanagrupper har produsert hundrevis av såkalte sutta- og sastratekster gjennom historien. I følge mahayana ble alle disse nye tekstene åpenbart fra Buddha til utvalgte personer for å få til en spredning av mahayanabuddhismen. Disse utvalgte personene skal ha mottatt tekstene under meditasjon og i drømmer. Det hevdes også at guddommelige slanger mottok tekster. I tillegg mener man at bodhisattvaer, frelseshjelpere, knyttes til tekstene.

 

Lotussutraen

I denne teksten handler det om tre typer buddhister: de som hørte Buddhas taler direkte, oppvåknede vesener som har funnet den store sannheten av seg selv men holder den skjult og bodhisattvaer som er frelseshjelpere.