Et kjent motiv fra Bhagavadgita. Guden Krishna gir råd til krigeren Ardsjuna og introduserer en ny frelsesvei, Gudetilbedelsens vei, der frelse gis i gave til mennesket.

Hinduismens hellige tekster

Det finnes en mengde religiøse skrifter som har fungert som inspirasjon i utviklingen av hinduismen. Tekstene har blitt til over en periode på cirka 1500 år. 

 

Fire tekstgrupper

 

Vedaskriftene

Felles for vedaene er at de er hymner eller sangtekster som spesialutdannede prester kan synge. Den eldste, Rigveda, er 3000 år gammel og inneholder mer enn 1000 hymner. 3306 guder presenteres i denne vedaen.

 

Upanishadene

Dette er skrifter som tar opp filosofiske spørsmål. Brahma, Vishnu og Shiva er de viktigste gudene som omtales i upanishadene. Til sist beskrives Brahman, verdenssjelen, som den hellige substansen som fyller alt og alle. Det finnes over 100 upanishadeskrifter. 13 av dem regnes som ekstra viktige. Upanishadene ble skrevet fra 800 f.Kr. frem til 300 f.Kr.

 

Sutraene

Sutraskriftene er kommentarer til og forklaringer på både vedaene og upanishadene. Sutraene ble til litt før og litt etter år 0. I denne perioden ble det dannet seks ulike filosofiskoler eller tradisjoner. Yoga-skolen er den mest kjente av dem. 

 

Dikt

Det er to store diktsamlinger blant hinduistenes hellige skrifter. De heter Ramayana og Mahabharata.

Ramayana handler om guden Rama som skal redde sin kone, Sita, fra fangenskap.

Mahabharata handler om guden Krishna. Inni selve Mahabharata finner vi den mest populære skriften i hinduismen, Bhagavadgita.

 

Bhagavadgita

Teksten ble formet ca 300-200 f.Kr. Hovedinnholdet i denne teksten er Krishnas råd til hærføreren Ardsjuna.

  

Shruti og smrti

Hinduene skiller tekstene sine i to hovedkategorier. Disse er shruti og smrti. Shruti betyr tekster som gudene har overlevert til vismenn langt tilbake i tid. Shruti betyr "det som er hørt" (fra det gudene fortalte vismennene). Tekster som hører inn under shruti-kategorien regnes som evige og kan ikke forandres av mennesker. De er de helligste av tekstene. Hinduene anser Vedaene for å være shruti-tekster. Tekster som er overlevert fra guder til mennesker blir ofte kalt åpenbarte tekster. Åpenbart betyr at en guddom har vist seg for et menneske, altså en åpenbaring. Språket som disse helligste tekstene er skrevet på kalles sanskrit og hinduene mener sanskrit er et hellig språk fordi det er gudenes språk (devabhasha).

Smrti betyr «det som er husket». Med dette mener hinduene tekster som kan spores tilbake til en menneskelig forfatter. Det vil si at de andre religiøse tekstene ikke har samme status som Veda, men de er allikevel svært viktige for hinduene.