Forsøk å sortere deler av kjernefiguren under riktig byggestein. Se løsningsforslag i avsnittet om å koble de to figurene nedenfor.

Bruk av kjernefigur som læringssymbol for undervisning i kristendommen

Svenning Bernstrøm

Innledning

Gjennom tusenvis av år har komplekse dogmer, ritualer og symboler, med mange intrikate lag av meningsinnhold, blitt overlevert mellom generasjoner bestående av millioner av analfabeter. Dette impliserer en pedagogikk og didaktikk. De følgende ideene til undervisning i KRLE og religion og etikk lener seg på dette.

Kristendommen er svært mangfoldig. Kristendommen kan til dels kalles en sekkebetegnelse på en rekke ulike religiøse tradisjoner påvirket av særpreget i de områdene den har spredd seg til. Til tross for dette har denne religionen beholdt en kjerne som alle kristne deler. Kjernefiguren nedenfor er satt sammen av kjente begreper som har utbredelse blant kristne over hele verden. Figuren er ment som et forenklet og tilrettelagt startpunkt for ungdommer som skal lære om kristendommen.

Kjernefigurens komponenter

Kjernefiguren for kristendommen er dominert av en langstrakt tidslinje og en trekant. Den langstrakte tidslinjenen står for verdens gang fra skapelsen til slutten på verden. Trekanten står for den kristne guden, treenigheten, som har tre ansikter. De er Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. På midten av tidspilen vises en grop og et kors. Gropen betyr at menneskene er i vanskeligheter og at korset kan lede dem opp av gropen. Tidspilen slutter med en splitt i form av en pil som peker opp og en som peker ned. Dette står for hhv. evig liv med Gud og evig død uten Gud. Figuren er inspirert av lignende figurer brukt av både kristne og ikke-kristne pedagoger i undervisningssammenhenger.

Bruken av kjernefigurer i undervisningen baserer seg på akkumulert viten om religiøse symbolers egenskaper

Kjernefigurer baserer seg på viten om det visuelle aspektets betydning i flere religioner. Innen forskning på symboler, både fra nålevende religioner og religioner som ikke finnes lenger, har man funnet at slike religiøse symboler har både statiske og dynamiske aspekter. Dette betyr at de kan være bærere av et gitt meningsinnhold over lengre tid, men også at de kan fylles med nytt meningsinnhold i gitte sammenhenger. Dette fenomenet kan utnyttes rent pedagogisk i undervisningen i KRLE eller religion og etikk. De statiske aspektene til religiøse symboler kan overføres til å representere prinsippet om en relativt fast kjerne i en religion representert gjennom en visuell læringsfigur, mens de dynamiske aspektene ved symboler kan overføres til å representere et gradvis ekspanderende detalj- og kunnskapsnivå, utover den visuelle læringsfiguren, i løpet av elevens læringsprosess. Dette er kompatibelt med det faktum at ideen om en religions kjerne egentlig er en upresis versjon av den komplekse helheten en religion vanligvis utgjør. Videre er denne inndelingen i statisk og dynamisk også delvis kompatibel med den hermeneutiske sirkel sett som et undervisnings- og læringsforløp. Den statiske kjernen (helheten) sees hele tiden i nytt lys av ny tilleggsinformasjon (delene) som tilføres prosessen.

Vi tegner kjernefiguren

I den første leksjonen om kristendommen kan man først tegne figuren for å bli kjent med alle komponentene. Læreren tegner figuren på tavlen og elevene hermer i kladdeboken. Erfaringsmessig går det raskest å kladde figuren med penn eller blyant i starten. Det anbefales å sentrere figuren på notatarket på tvers slik at det er mulig å notere korte setninger og stikkord rundt den senere. Videre er det anbefalt at figuren tegnes omtrent like stor som elevens håndflate. Elevene bes om å rekke opp hånden når de har kopiert figuren fra tavlen slik at man kan fortsette økten i takt. Klassen er nå klar for å knytte læringsfortellingen til figuren.

Vi knytter læringsfortellingen til kjernefiguren

Sammen med kjernefiguren bruker vi en såkalt læringsfortelling. Det vil si en ekstremt kompakt tekst bestående av setninger som både dekker komponentene i kjernefiguren og forbinder disse med hverandre. Fortellingen brukes muntlig. Læringsfortellingen er ikke en altomfattende definisjon av hva kristendommen er. Det er et metodisk grep som skal støtte oppstarten i elevenes læringsprosess. Læringsfortellingen vil bli kritisert, nyansert og utvidet betraktelig i læringsforløpet. Kombinasjonen av en kjernefigur og læringsfortelling støtter seg på det ovennevnte poenget om at muntlige fortellinger og visuelle symboler har bidratt til kunnskapsoverføring mellom generasjoner av analfabeter. Læringsfortellingen går som følger:

«Kristne lærer at bare én gud, treenigheten, er sann. Den har tre ansikter: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Kristne lærer at Faderen skapte verden, inkludert menneskene. Adam og Eva´s brudd med Gud heter syndefallet. Straffen var arvesynden. Døden startet. Kristendommen handler om å tro på Jesus, Sønnen, for å bli kvitt døden. Menneskene bør fortelle om Jesus. Den hellige ånd er med og trøster på vei mot dommens dag. De som tror får evig liv.»

Læreren presenterer denne læringsfortellingen muntlig mens man peker på kjernefigurens komponenter i samme rekkefølge som punktene i fortellingen. Det anbefales å gjøre dette minst tre ganger uten opphold. Under de to første gjennomgangene er det viktig at elevene ikke holder i penn eller blyant da dette vil redusere konsentrasjonsevnen. Poenget er at de skal se og lytte. Under den tredje gjennomgangen kan elevene notere rundt kjernefiguren etter behov. De kan trekke linjer som piler fra stikkord og korte setninger inn på riktig komponent i kjernefiguren.

Vi driller kjernefiguren og læringsfortellingen

Det neste steget består av parsamarbeid. Elevene kan nå bytte på å gjenfortelle og peke på kjernefiguren helt til alle detaljene sitter utenat. De kan også leke seg med å peke på enkeltkomponenter i tilfeldig rekkefølge og be medelevene om å forklare hva de betyr. Å repetere kjernefiguren kan fungere godt over tid som en standardisert hjemmelekse.

Vi øver på å koble nye deler til kjernefiguren

Etter denne innledende drillrunden kan elevene få tildelt en passe lang tekst, gjerne med bilder, om kristendommen. Det enkleste er å bruke læreboken. Man kan også plukke ut andre egnede kilder. Poenget er at elevene, i par, skal lese teksten og forsøke å koble all informasjonen i teksten til riktig komponent i kjernefiguren. Det hele kan avsluttes med at elevene deler slike koblinger med klassen i plenum og at læreren (eller medelever) forklarer koblinger som elevene ikke klarte å gjennomføre. I de påfølgende leksjonene er det viktig å koble alt man lærer om til kjernefiguren. Når du som lærer serverer illustrerende kilder vil kjernefigurens komponenter og sammensetning bli bekreftet. Når du serverer kontrasterende kilder vil kjernefigurens komponenter og sammensetning bli utfordret, kritisert og nyansert.

Vi kobler kjernefiguren til de åtte byggesteinene

Denne øvelsen vil gjøre elevene bevisste på kjernefigurens begrensninger, men også det faktum at man kan kalle kristendommen for en religion siden den rommer de åtte byggesteinene som er med på å definere religion generelt. Øvelsen består i å hakke opp kjernefiguren i alle dens mindre komponenter for deretter å sortere disse inn under riktig byggestein. Ved å arbeide med dette skapes diskusjoner om plasseringer og repetisjon av komponentene i tillegg til å holde tankekartet friskt i minnet. Den lange tidslinjen kan knyttes til historiebyggesteinen. Vi ser at korset og trekanten sorterer under symboler og frelse. Evig med Gud sorterer under frelsen. Skapelsen kan knyttes via hviledagen, søndag, til ritualer og hellige tekster. Den hellige ånd kan knyttes via pinsen til ritualer. Som en oppsummering kan læreren trekke frem de byggesteinene som ikke er dekket av kjernefiguren og gjennom dette vise elevene at det er mer som må læres for å bli skikkelig flink i temaet kristendom. Blant annet må historie, grupper, menneskesyn og tekster studeres grundigere. Det er viktig å koble læringen til vurdering. Elevene vil kunne se at kjernefiguren ikke er nok for å nå høy kompetanse.

Kjernefiguren som vurderingsverktøy

Kjernefiguren kan godt brukes i vurderingsarbeidet, både til egenvurdering, i vurdering med og uten karakter og i kameratvurdering. I fagsamtaler kan figuren være en god støtte for muntlig presentasjon siden elevene må formulere egne setninger basert på et visuelt uttrykk som er kjent. Risikoen for at en elev på middels eller lavt nivå gir opp og begynner ren høytlesing av medbragt manus er mindre med en figur eller et tankekart. Figuren kan også brukes som utgangspunkt for skriving i en vurderingssituasjon. Kjernefiguren kan også kobles til det gjeldende kriteriesettet for arbeidsperioden. Bruk av kjernefigurer under offentlig muntlig eksamen vil støtte elevene både i forberedelsestiden og under eksaminasjonen. Figurene fungerer litt som trafikkskilt og gir fortettet informasjon raskt. I tillegg støtter de eleven i å fremstå mer selvstendig fordi figurene blir et manus uten ferdigproduserte setninger.

Kjernefigur som planleggingsverktøy

Kjernefiguren kan også brukes i planleggingen av undervisningen. Dersom man velger å praktisere det å hele tiden sneie innom figuren for å koble nytt stoff til kjernen, kan man spre figurens komponenter på undervisningstimene og ha dem som utgangspunkt for fordypning og kontrastering innenfor det aktuelle temaet. Det er ofte mer motiverende for elevene å arbeide med tankekart og figurer enn administrative mål- og delmålsformuleringer.

Kjernefigurer som verktøy for sammenligning av religioners grunnstrukturer

Dersom man bruker de respektive kjernefigurer i arbeidet med de andre religionene, vil eleven få hjelp til å mestre sammenligning bedre. Ved å sette figurene ved siden av hverandre vil kontrasten mellom de med lineær struktur og de med sirkulær struktur være slående og danne utgangspunkt for selvstendige vurderinger. Jeg har laget kjernefigurene for jødedommen, kristendommen og islam mer eller mindre lineære, mens kjernefigurene for hinduismen, buddhismen og humanismen i hovedsak er sirkulære.

Kjernefigurer som verktøy for lese- og skrivesvake elever og elever på lavt kompetansenivå

Erfaringsmessig vil skrive- og lesesvake elever ha godt utbytte av å jobbe med en kombinasjon av muntlig læringsfortelling og visuelle figurer. De får muligheten til å mestre det mest essensielle lærestoffet uten å måtte slite seg ut på langvarig bearbeiding av tekst.

Kjernefigurer som verktøy for elever på høyt kompetansenivå

Erfaringsmessig setter bruken av kjernefigurer sterke elever i stand til å gjøre unna det forenklede stoffet raskt og bruke kjernefiguren som utgangspunkt for veiledet fordypning. Sterke elever vil ofte initiere den hermeneutiske sirkelen som læringsprosess av seg selv i og med at de kobler nytt materiale til kjernen og sorterer ut det lærestoffet som kjernen ikke dekker. Dette gjør dem bevisste på kjernefigurenes begrensninger og behovet for å bevege seg utover figurenes rammer for å komme på høyt kompetansenivå. I en gruppesituasjon vil en elev på høyt nivå kunne veilede medelev ved hjelp av kjernefigurene som da får rollen som standardiseringsverktøy i samspillet mellom elevene.

Systematisk arbeid med kjernefigurer over et lengre tidsrom

Basert på egne erfaringer anbefales det å arbeide systematisk over tid med de ulike figurene. En slik visuell standardisering bidrar til kognitivt overskudd for elevene gjennom at de hele tiden kan vende tilbake til kjente strukturer i møtet med nytt lærestoff. Det ideelle er å planlegge et løp over tre år. Norske skoleelever har mange fag på timeplanen og en ad hoc-tilnærming til undervisningsplanlegging vil etter mitt syn gjøre jobben tyngre for elevene (og læreren). En kombinasjon av kjernefigurer, tankekartene over de åtte byggesteinene og ortodoksiskalaen kan ha god læringseffekt.

Bruk av kjernefigurer i et mer kortsiktig perspektiv

Kjernefigurene er komprimerte forenklinger av den iboende kompleksiteten i enhver religion. Brukt i et mer kortsiktig perspektiv kan kjernefigurene være tidsbesparende og de kan sikre et basisnivå for elevenes kompetanse.