Undervisningsressurser for lærere i KRLE og Religion og Etikk

Visualisering av religionsbegrepet og muligheter for læring

I faget KRLE er det viktig å arbeide med fagbegreper. De utgjør på sett og vis fundamentet for den helhetlige kompetansen. Fig.1 er en visualisering av begrepet religion ved hjelp av åtte såkalte byggesteiner. Forenklede definisjoner av disse presenteres i det følgende. Fig.1 er designet som et slags tankekart med et sentrum hvor «R» betyr religion. Ut fra dette punktet løper det åtte armer som hver har blitt navngitt med det vi i det følgende vil kalle for åtte byggesteiner – tekster, gudelære, frelse, ritualer, symboler, historie, grupper og menneskesyn. Med dette menes at en typisk religion har disse byggesteinene som noen av sine mest sentrale deler. Definisjonene på de åtte byggesteinene læres i arbeidet med fig.1. Disse definisjonene er en forutsetning for å øve inn memoreringsreglen til fig.1.2.

Når man arbeider med dette tankekartet i klasserommet gjelder det å utnytte dets fulle potensiale. Vi skal i det følgende se nærmere på hvordan dette kan brukes som en forenkling i arbeidet med definisjoner av fagbegreper, subsumerte definisjoner, dybdeforståelse for interne sammenhenger mellom byggesteinene, bruk av tankekartet som et notathjul, bruk av tankekartet som en støtte i sammenligningsøvelser, bruk av tankekartet i arbeidet med livssyn, bruk av tankekartet som utgangspunkt for individuelt arbeid, pararbeid, gruppearbeid, bruk av tankekartet som verktøy for planlegging av undervisningssekvenser, og ikke minst, bruk av tankekartet til forskjellige typer vurdering. Før vi tar for oss de nevnte bruksområdene for tankekartet over en typisk religion skal vi se nærmere på dets komponenter. Følgende forenklede definisjoner og kommentarer til byggesteinene kan støtte læringen.

Definisjon av religionsbegrepet - subsumerte definisjoner av de åtte byggesteinene

Tekster er ment som hellige tekster. Man må derfor innom begrepet hellig. En kort og litt foreløpig definisjon av «hellig» kan være noe overnaturlig som menneskene ønsker å ha nærhet til samt å tilfredsstille gjennom praktisering av ritualer og en livsførsel basert på en viss etikk og moral. Hellige tekster omhandler ofte noe overnaturlig (f.eks. guder) og dets forhold til mennesker. I det følgende defineres byggesteinen «tekster» som hellige tekster som inngår i den aktuelle religionens kanon. Med hellig tekst menes tekster som handler om noe overnaturlig sammen med mennesker.

Gudelære er synonymt med fagbegrepet teologi. Gudelæren består av det tilhørerne av religionen lærer om sin eller sine guder. Særlig vekt blir lagt på karakteristikker av guddommers uttrykk, attributtene, og egenskaper.

Frelse handler om målet for tilhengerne av en religion, ofte løsningen på ett eller flere lidelsesproblemer i den gitte religionen. Et vanlig fagbegrep for dette er soteriologi.

Ritualer handler om seremonier, høytider, skikker og annet som involverer handling i den respektive religionen. Ritualer kan vidt og forenklet defineres som faste handlinger til faste tider knyttet til det hellige.

Symboler handler for det meste om konkrete, visuelle gjenstander som er gitt et bestemt meningsinnhold. Symboler kan forenklet defineres som «ting og tang» som hjelper tilhengerne av en religion å huske sin tro.

Historie handler om fremveksten av og den videre kronologiske utviklingen til en religion. Dette betegnes av fagfolk som religionshistorie. Ulike faser og endring hører inn under denne byggesteinen. Det er vanlig å vektlegge formative hendelser og prosesser.

Grupper handler om variasjonen innad i en religion. Det vil si fremveksten av miljøer med divergerende tolkninger og praksiser innad i religionen.

Menneskesyn handler om hvordan mennesket defineres i henhold til den aktuelle religionen. Ofte kommer dette til syne i kontrast til det overnaturlige og hellige i religionen.

Dybdeforståelse for interne sammenhenger mellom byggesteinene

Fig.1.2 ovenfor er en videre visualisering begrepet religion basert på fig 1. Som vist er åtte av de vanligste byggesteinene presentert som stikkord knyttet til armene i en typisk tankekartformgivning. Man kan gjerne utvide dette med flere byggesteiner som f.eks. «sosial organisering», «emosjoner og psykologi» m.fl., men på ungdomsskolenivå er det oftest tilstrekkelig med de åtte.

I tillegg til de åtte armene fra fig.1 kommer de tykke pilene som peker mot klokken. Disse pilene fungerer som en visualisering av den interne sammenhengen mellom de åtte byggesteinene nevnt ovenfor. Den interne sammenhengen er det som må læres før man kan si at eleven nærmer seg en dybdeforståelse for selve religionsbegrepet. Grunnen til at de tykke pilene peker mot klokken har å gjøre med rekkefølgen på de åtte byggesteinene og en memoreringsregle som er knyttet til dem. Vi skal nedenfor ta for oss denne memoreringsreglen og hvordan den underbygger en dybdeforståelse av begrepet religion.

En memoreringsøvelse med fig.1.2

Arbeidsflyten består i å bevege seg ett og ett steg med klokken for så å bevege seg mot klokken, tilbake til utgangspunktet. Memoreringsreglen gjennomføres ved å ha punktet «tekster» som det punktet man hele tiden returnerer til, men det er imidlertid det neste punktet, «gudelære», som behandles først.

Punktet «gudelære» knyttes til «tekster» på følgende måte: Gudelæren til en religion er ofte en del av de hellige tekstenes innhold. Her er man tilbake til punktet «tekster». Derfra flytter man fokuset to steg med klokken, til punktet «frelse». Dette punktet knyttes til de to foregående på følgende måte: Frelseslæren til en religion er ofte forbundet med gudelæren i og med at det ofte er guden eller gudene som tilbyr eller ordner frelsen for menneskene, og dette er ofte beskrevet i de hellige tekstene. Herfra beveger man seg til neste punkt, «ritualer». Dette punktet knyttes til de tre foregående på følgende måte: Ritualer er ofte handlinger som må utføres for å oppnå frelse som gis av den eller de gudene som er beskrevet i tekstene. Herfra beveger man seg til neste punkt, «symboler». Dette punktet knyttes til de fire foregående på følgende måte: Symboler er ofte en del av utstyret som benyttes i ritualer som må gjennomføres for å oppnå frelse av den eller de gudene som er beskrevet i de hellige tekstene. Herfra beveger man seg til neste punkt, «historie». Dette punktet knyttes til de fem foregående på følgende måte: Gjennom en religions historie utvikles symboler som brukes som utstyr i ritualer som gjøres for å oppnå frelse av den eller de gudene som er beskrevet i tekstene. Herfra beveger man seg til neste punkt, «grupper». Dette punktet knyttes til de seks foregående på følgende måte: Ulike grupper innad i en religion dannes gjennom historien sammen med symboler som brukes i ritualer for å oppnå frelse av den eller de gudene som er beskrevet i tekstene. Herfra beveger man seg til neste punkt, «menneskesyn». Dette punktet knyttes til de syv foregående punktene på følgende måte: En religions syn på hva mennesket er kan variere mellom de ulike gruppene som dannes gjennom historien sammen med symboler som brukes i ritualer for å oppnå frelse av den eller de gudene som er beskrevet i de hellige tekstene.  

Bruk av tankekartet som et «notathjul»

Selve utformingen til fig.1 egner seg meget godt som en ramme for notater til det aktuelle temaet i klasserommet. De åtte byggesteinene kan tjene som en skriveramme hvor eleven får sorteringshjelp i en situasjon der hun er mottaker av informasjon. Det kan legges opp til arbeid med én byggestein av gangen. Man kan også utfordre eleven gjennom å servere informasjonen blandet og la eleven forsøke å sortere den fortløpende under riktig byggestein. Eleven kan kladde og renskrive for hånd før hun eventuelt lager et ferdig tankekart digitalt til slutt. Situasjoner hvor det ovennevnte kan være relevant er lytting og notering til digitale kilder, filmer, lærerforedrag, elevpresentasjoner og arbeid med skriftlige kilder. Ved å jobbe med tankekartet for en typisk religion vil elevene holde kunnskapen om strukturen til en religion ved like. Særlig vil den positive effekten merkes dersom man bruker de åtte byggesteinene systematisk over tid i arbeidet med alle religionene (og livssyn) på pensum. Dette vil igjen støtte elevene i arbeidet med å mestre sammenligning av religioner og livssyn.  

Bruk av tankekartet som en støtte i sammenligningsøvelser

For elever på ungdomstrinnet er sammenligningsøvelser ofte utfordrende. Disse oppgavene krever at man behersker mange fagbegreper, at man kjenner kjerneelementene i mer enn én religion og et livssyn godt. Dessuten kreves det at man ser forskjell på hva som er strukturelle trekk og hva som er detaljer. Ofte krever en nyansert sammenligning også at man drøfter. Fig.1. støtter først og fremst middels vanskelige sammenligningsoppgaver på detaljnivå.

Det kan være hensiktsmessig å sammenligne en typisk religion med livssynshumanismen før man begynner å sammenligne to eller flere religioner. På den måten behandler man to store komponenter i faget KRLE tidlig. Dersom man legger opp til en deduktiv innfallsvinkel kan man bruke de åtte byggesteinene beskrevet ovenfor på begge to og få frem viktige nyanseringer. Humanistenes tekster knyttes ikke til det hellige og de utgjør ingen kanon. Dessuten kan aspekter ved religiøse tekster være til inspirasjon for humanister. Tekster som inspirerer humanister, kan for øvrig være alt fra FN-dokumenter til lyrikk eller forskningslitteratur. Når det gjelder gudelærebyggesteinen kan denne justeres til å dekke ateisme og agnostisisme som to uttrykk for humanisme. Frelsesbyggesteinen kan justeres til å handle om hva som kan være et meningsfylt liv for mennesket. Ritualer for humanister er ikke rettet mot noe hellig eller overnaturlig, men dekker blant annet ofte de samme stadier i livet som for religiøse. Symbolbyggesteinen kan justeres til å handle om alle slags produkter og gjenstander som viser menneskets iboende positive sider, minnesmerker, arkitektur, kunst, personer og oppfinnelser m.m. Historiebyggesteinen krever ikke større nyanseringer i og med at den handler om en tidslinjeoversikt for både religion og livssyn. Likevel er det kanskje en støtte for elevene å arbeide med arven fra Jerusalem, arven fra Hellas, arven fra renessansen, arven fra opplysningstiden og arven fra FN-systemet fremfor en lang rekke årstall knyttet til løsrevne hendelser og personer. Når det gjelder grupper og humanismen er det nok å vise skillet mellom agnostisisme og ateisme og at det på verdensbasis varierer sterkt når det gjelder organiserte grupperinger av humanister. Menneskesynet er selve kjernen i humanismen mens det ofte er kontraster mellom mennesket og det hellige samt deres relasjon som er kjernen i menneskesynet for religiøse mennesker.

Når det gjelder sammenligning av to religioner ved hjelp av fig.1 er det naturlig at eleven først finner frem til eller får servert relevant informasjon til hver byggestein før det konkluderes med likheter og forskjeller i sammenligningen. Mange elever vil trenge støtte til å abstrahere i arbeidet. Eksempler på støttende abstraheringer og kategorier kan være bruken av fagbegreper som monoteisme, polyteisme, henoteisme, panteisme og animisme når man sammenligner gudelæren til to eller flere religioner. Attributter som bildeforbud, kjønn, skaper og dommer støtte sammenligning av religioners gudelære. Når det gjelder ritualer kan for eksempel faste stadier i menneskets livsløp fungere som støtte for sammenligning. Når det gjelder sammenligning av grupper innad i religioner kan man bruke kategoriene liberal, moderat, konservativ, ortodoks, ultraortodoks og varianter av radikal som støtte.

Bruk av tankekartet som utgangspunkt for individuelt arbeid, pararbeid og gruppearbeid

Fig.1 kan også brukes som støtte for organisering av arbeidet i klasserommet. I forskjellige konstellasjoner, individuelt, i par og i grupper kan tankekartet brukes til tenkeskriving før man deltar i dialog med lærer eller medelever, bevisstgjøring av forkunnskaper, deling av informasjon, strukturering av egenvurdering og kameratvurdering, standardisering av leksearbeid, en mal for presentasjoner, en mal for vikaropplegg, og støtte for foresatte som hjelper eleven på hjemmebane.

Bruk av tankekartet som verktøy for planlegging av undervisningssekvenser og vurdering

For læreren kan tankekartet brukes til å strukturere undervisningsløpet innenfor et større område av faget. Man kan for eksempel berøre én eller flere av byggesteinene i hver undervisningsøkt. Dette kan gjøre undervisningen mer forutsigbar for elevene og gi faglæreren avlastning. Dette kan med fordel utnyttes til alle typer vurdering. Tankekartet kan være en forutsigbar mal for skriftlig og muntlig vurdering med og uten tallkarakter, underveisvurdering, egenvurdering, kameratvurdering og kartlegging av forkunnskapene til nye elevgrupper. Fig.1 fungerer også godt som støtte under forberedelser og gjennomføring av offentlig, muntlig eksamen.